У нас вы можете посмотреть бесплатно Dimmu Borgir - Sorgens Kammer Del II или скачать в максимальном доступном качестве, видео которое было загружено на ютуб. Для загрузки выберите вариант из формы ниже:
Если кнопки скачивания не
загрузились
НАЖМИТЕ ЗДЕСЬ или обновите страницу
Если возникают проблемы со скачиванием видео, пожалуйста напишите в поддержку по адресу внизу
страницы.
Спасибо за использование сервиса ClipSaver.ru
Sorgens Kammer II Minnenes ekko stiller timen Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker Men endelig få lengselens slukket - Etter å dra Drakk jeg for meget av livshåpets krus Tok jeg gledens forfengelighet for gitt For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus Er det eneste ene igjen - Som er mitt I min ensomhet vet jeg likevel At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv Derfor er jeg rolig når Repet strammer rundt min nakke(x2) Stumme vinder kan ei gi trøst Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte Det landet av fortapelse Jeg egenhendig skapte Denne intense dragning mot dødens portaler En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir Behersket siden tidens morgen Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen I min ensomhet vet jeg likevel At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv Derfor er jeg rolig når Repet strammer rundt min nakke English translation: Chambers Of Sorrow Part II The echoes of silence sets the hour. Gagged in the chains of "depression", I fall away. No more I will be bolted fast in the anchor of "melancholy". But finally get my longing "fulfilled" - for leaving. Did I drink too much from the goblet of "lifehope"? Did I take the vanity of joy for granted? For my battle against the pain of emptiness - this intoxication of the angst of death, Is all that is left... that is mine. In my loneliness I still know, That I have none to thank but myself. This is why I remain calm, As the rope is tightening around my neck.(x2) Silent witnesses can not give comfort. The ordinary man in the assembly of the "gravechoir". Tha land of perdition I created by my own hands. This intense attraction to the portals of death (I have as) A wandering study of tearful black mass. Controlled since the dawning of time, But something I never would let go.. was the sorrow. In my loneliness I still know, That I have none to thank but myself. This is why I remain calm, As the rope is tightening around my neck