У нас вы можете посмотреть бесплатно #44 - Vær litt kreativ, tenk High Yield или скачать в максимальном доступном качестве, видео которое было загружено на ютуб. Для загрузки выберите вариант из формы ниже:
Если кнопки скачивания не
загрузились
НАЖМИТЕ ЗДЕСЬ или обновите страницу
Если возникают проблемы со скачиванием видео, пожалуйста напишите в поддержку по адресу внизу
страницы.
Спасибо за использование сервиса ClipSaver.ru
High yield-markedet, også kjent som “junk bonds”, er den delen av obligasjonsmarkedet hvor selskaper med lavere kredittvurdering låner penger mot høyere rente. Disse lånene prises med en risikopremie – et påslag som kompenserer investorer for muligheten for mislighold. Et obligasjonslån fungerer i praksis som et lånedokument der investorer får en fast eller flytende rente over en gitt periode, og kapitalen tilbake ved forfall. For eksempel kan en utsteder betale Nibor + 400 basispunkter (4 %) – altså høyere rente enn risikofri statsgjeld. I dagens marked er europeiske high yield-spreader rundt 350–400 basispunkter, mens nordiske ligger litt høyere, 420–480. Det reflekterer både høyere rente i NOK og sektorfordelingen i Norden, hvor eiendom og shipping utgjør en stor andel av utstederne. Til tross for dette er default-rate (andel selskaper som ikke betaler gjelden) lav – 1–2 % i Norden og 2–3 % i Europa – noe som gjør risikopåslagene relativt stramme historisk sett. High yield-markedet er ikke digitalt, men domineres av institusjonelle aktører. Handelen skjer via meglerhus og Bloomberg-terminaler, med minimumsstørrelser på ofte 100 000 euro eller 1 million NOK per lån. For private investorer betyr det ofte at man enten handler gjennom fond – som gir diversifisering – eller benytter profesjonell rådgivning. Et viktig begrep er pari, som tilsvarer kurs 100 – altså at obligasjonen handles til pålydende. Handler den under pari (f.eks. 90), har renten steget, og kjøperen får høyere effektiv rente (“yield to maturity”). Handler den over pari (f.eks. 105), er markedet villig til å akseptere lavere rente. Kredittspreaden – altså differansen mellom risikofri rente og prisen på et lån – reflekterer markedets syn på fremtidig risiko. I lavrentetider blir påslagene små fordi investorer jager avkastning. I tider med uro, som under finanskrisen, steg spreadene dramatisk – og mange high yield-fond falt over 50 %, før de hentet seg kraftig inn igjen året etter. Et særtrekk ved high yield-markedet er at det er dyrt å være liten: store transaksjoner gir bedre likviditet, mens små investorer ofte får dårligere priser. Samtidig gir markedet store muligheter for de som er tålmodige – særlig når refinansieringsbølger nærmer seg. Store mengder lån utstedt i lavrentetiden forfaller i 2026–2027, noe som kan skape volatilitet når selskaper må hente ny finansiering til vesentlig høyere renter. Intrum som case Intrum SE er et eksempel på et selskap som befinner seg midt i denne dynamikken. Selskapet betaler i dag 13–15 % effektiv rente på sine obligasjoner, etter en omfattende restrukturering og “pre-packaged Chapter 11”-prosess i 2024. Obligasjonene handles under pari, og markedet priser inn en ikke ubetydelig risiko for videre refinansiering – men samtidig med potensial for sterk reprising dersom inntjeningen bedres og kredittrisikoen avtar. Kort oppsummert – High yield-obligasjoner gir høyere rente fordi risikoen for mislighold er høyere – Spreadene er i dag lave historisk sett, drevet av sterk likviditet og lave default-rater – Markedet er preget av store institusjonelle aktører, og handel skjer ofte via megler – 2026–2027 blir kritiske år for refinansiering av lån tatt opp i nullrentetiden – Private investorer kan få eksponering via fond, men bør forstå risiko, varighet og likviditet High yield-markedet ligger i krysningspunktet mellom rentebærende investeringer og aksjemarkedets risikoprofil. I perioder med lav inflasjon og høy kontantstrøm i selskapene kan det være et attraktivt alternativ til aksjer – men marginene er tynne, og presis risikovurdering er avgjørende. __________________________________________ 🎙️ Investor Bjørn Kristian Stadheim og programleder Peter Ozsvat Carlsson går i dybden på investeringsmuligheter - Ett Case av gangen, i jakten på de gode investeringene. I tillegg til de ordinære episodene er Chit Chat-episodene en uformell sideserie der spørsmål besvares, utviklingen i tidligere caser diskuteres, og aktuelle temaer i finansverdenen tas opp. Podcasten er tilgjengelig som video her på YouTube, samt i lydformat der du vanligvis lytter til podcaster. 🏦💡 🎧 Hør på andre plattformer Spotify: https://open.spotify.com/show/5bEhiTu... Podcast: https://podcasts.apple.com/no/podcast... 🌐 Besøk vår hjemmeside For mer informasjon og tidligere episoder, besøk: https://ettcase.no 📩 Kontakt oss Har du spørsmål eller tilbakemeldinger? Send oss en e-post på: [email protected] ⚠️ Disclaimer Innholdet i denne podcasten er kun for informasjons- og underholdningsformål, og skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Både vertene og eventuelle gjester kan ha direkte eller indirekte posisjoner i de investeringene som diskuteres. Vi tar forbehold om at feil kan forekomme. Takk for at du ser på! Husk å abonnere for flere spennende investeringscaser og interessante diskusjoner hver uke. 🔔