У нас вы можете посмотреть бесплатно Usynlige spor - Sveinung Hølmebakk или скачать в максимальном доступном качестве, видео которое было загружено на ютуб. Для загрузки выберите вариант из формы ниже:
Если кнопки скачивания не
загрузились
НАЖМИТЕ ЗДЕСЬ или обновите страницу
Если возникают проблемы со скачиванием видео, пожалуйста напишите в поддержку по адресу внизу
страницы.
Спасибо за использование сервиса ClipSaver.ru
Liker du videoene til Sveinung Hølmebakk? Ønsker du å gi en gave? Vipps 600859 eller besøk www.sveinung.no/gave Sveinung Hølmebakk Nettside: https://www.sveinung.no Nettbutikk: https://www.sveinung.no/nettbutikk Sveinungs nyhetsbrev: https://www.sveinung.no/nyhetsbrev Spotify: https://www.sveinung.no/spotify Facebook: / sveinungholmebakk iTunes: https://apple.co/2HMlzU7 Feature.fm: https://ffm.to/yx74qnx "Usynlige spor" skreiv eg etter at pappa blei alvorlig sjuk i 2010. Det er det vondaste eg har opplevd i heile mitt liv. Eg var ikkje forberedt på at det skulle slå meg ut på den måten. Då mamma ringte seint ein kveld og fortalte at pappa låg i koma etter ein hjerneblødning, var det som om heile verden raste for meg. Då eg kom inn på sjukehuset og såg han ligga der, tenkte eg at "viss du du dør nå, pappa, veit eg ikkje kva eg skal gjera". Eg gjorde det slutt med kjæresten min der og då og avlyste alle konsertar. Eg husker eg tenkte at eg aldri kunne stå på ein scene meir. Eg var ikkje klar over at det gjekk an for eit menneske å grina så mykje som eg gjorde då. Heldigvis våkna pappa frå koma og viste stor framgang allereie dei fyrste dagene. I dag er han så godt som frisk og tilbake i jobb. Pappa og eg har alltid hatt eit godt forhold, sjølv om det har vore periodar der me ikkje har vore like nær kvarandre. Det er ingen som kan irritera meg slik som han, men likevel er det ofte han eg går til når det røyner ekstra på. Då eg begynte å skriva "Usynlige spor", tenkte eg at sangen skulle handla om det som skjer når rollene blir bytta om, når ein sønn plutselig blir omsorgsperson for sin eigen far. Etterkvart skjønte eg at teksten like mykje handla om det forholdet mange fedre og sønner har til kvarandre. Det er gjerne ikkje dei store og veldige orda, men likevel finst det spor mellom oss som blir veldig synlige når noko dramatisk skjer. Det er eit privilegium å få lov til å stå på scenen, og eg vil ikkje bytta det ut med noko anna. Etter det eg har opplevd med pappa, trur eg at eg er blitt ein meir moden artist. Eg er blitt meir opptatt av innholdet i det eg syng og det eg formidler. Sveinung Hølmebakk, Kristiansand januar 2012