У нас вы можете посмотреть бесплатно [NO] Festung Norwegen: Skjulte krigsminner ved kysten av Sørlandet или скачать в максимальном доступном качестве, видео которое было загружено на ютуб. Для загрузки выберите вариант из формы ниже:
Если кнопки скачивания не
загрузились
НАЖМИТЕ ЗДЕСЬ или обновите страницу
Если возникают проблемы со скачиванием видео, пожалуйста напишите в поддержку по адресу внизу
страницы.
Спасибо за использование сервиса ClipSaver.ru
Over hele Norge finnes spor etter tyskernes okkupasjon av Norge fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. I løpet av fem år foretok Adolf Hitler en formidabel utbygging av festningsverk og mindre militære poster, spesielt langs kysten. Etter de alliertes raid mot Svolvær 4. mars 1941, fikk Hitler for seg at Norge ville bli denne krigens skjebnesone – «Norwegen wird das Schicksalsgebiet dieses Krieges». Disse ordene var en del av talen han 1. mai holdt i Riksdagen i Berlin. For å hindre at de allierte invaderte Norge, ble norskekysten til Festung Norwegen. Det ble bygd festningsanlegg langs hele kysten. Blant annet på Urheia i Risør, ved Kalvesund på Flosterøya i Flosta, på Hove på Tromøy, og på Hisøy ved Arendal. Ved landeveier, vannveier og andre strategiske punkter, ble det bygd mindre bunkere og maskingeværstillinger. Disse kunne brukes for å kontrollere trafikken på spesielle knutepunkter, og de skulle hindre alliert fremrykking hvis Winston Churchill og president Roosevelt skulle la sine tropper invadere Norge. Mange av kontrollposten og maskingeværredene er i åras løp overgrodd. Men de solide sementinstallasjonene vil ligge til evig tid. Den tyske Kriegsmarines ubåt-bunkere nytter det ikke engang å tenke på å fjerne. Ved Avreid bru i Risør kommune ligger en nokså gjengrodd maskingeværstilling. Jeg har i årevis kjørt forbi dette stedet ved Båssvik, uten å ane noe om dette krigsminnet. Historielaget for Risør og Søndeled har imidlertid satt opp ei informasjonstavle som en del av turløypa til havrefjell turlag. I løpet av den annen verdenskrig var det mange tusen nordmenn som arbeidet på tyske anlegg. Mange fordi de ble avist dette arbeidet av norske myndigheter. Andre av ren nød. Vi skal huske at i det harde trettiåra, 1930-tallet, var arbeidsløsheten høy, og mange norske familier led regelrett nød. Mange barn var underernært. Tyskernes timebetaling var god, og for mange som i årevis hadde slitt livet av seg uten å klare og få endene til å møtes, ble tyskerarbeid veien ut av armod. En mann på Agder sa: «I hele mitt liv har jeg slitt med stor butikkgjeld [gjeld til kjøpmannen, fordi han handlet «på bok»]. Når har jeg sjansen til å kvitte meg med gjelda, og den sjansen bruker jeg!» Norge var tross alt et forholdsvis rolig hjørne av verden under verdenskrigen, selv om tyskerne også i vårt land gikk hardt fram, med arrestasjoner, tortur og konsentrasjonsleirer. Tyskerne som var stasjonert på Sørlandet, hadde det relativt rolig. Verken tyskerne på Urheia i Risør eller Kalvesund i Flosta, var særlig involvert i direkte krigshandlinger. Avreid bru var trolig et fredelig sted. Brua var underminert, men det var ikke nødvendig å sprenge den.