Da fire loser gikk i samme båt, og alle druknet. скачать в хорошем качестве

Da fire loser gikk i samme båt, og alle druknet.

En høstdag i året 1800 var været dårlig, og det ble trolig verre mot kvelden. I Lyngør stod de to losbrødrene Jens og Anders Rolfssønn sammen med to kolleger. Alle var fra Fiesund i Risør, et lite stykke lenger øst. Vi kan ikke i vite hvorfor, men av en eller annen grunn bestemte alle fire losene seg for å seile hjem i én og samme båt. Kanskje ville de kjapt hjem til kone og barn, og de betraktet ikke været som veldig dårlig. Dette var sjøvante karer som mønstret det ypperste av sjømannsferdigheter, og de kjente hver grunne og båe. Yrket deres hadde de fått i arv. Sammen med losgutten stakk de ut i Skagerak når de så seil. Det gjaldt å være den første losen som slo neven i sida på seilskuta, og få oppdraget med å lose mannskap, skip og last trygt i havn. Ingen vet i dag hvordan eller nøyaktig når katastrofen inntraff høsten 1800, men denne natta ble fire kvinner los-enker og hele tolv barn, de fleste mindreårige, mistet far og familieforsørger. Dagfinn Sollie er oppvokst i nærheten av Sild (Sildeodden). Han fikk som guttunge høre om losenes skjebne, og den bet seg fast i sinnet til Dagfinn. Han viste meg hvor los Jens Rolfssønn i 1781 hogg initialene sine inn i heia over Fiesund. IRS 1781. Jens stavet fornavnet sitt med "i", slik det var vanlig den gangen. Antakelig fordi det var slik presten førte ham inn i kirkeboka. På 1700- og 1800-tallet begynte menneskene å bygge det landet vi bor i dag. Sjøen og kysten er ikke lenger hovedveien. Og få tenker på den viktige rolle kystens befolkning spilte.